Stativ, lysmåler og gaffateip: verktøyene bak et rolig kamerabilde

Når bedrifter hører at de skal sette opp flere kameraer, tenker mange på dyrt utstyr. I praksis er det en håndfull enkle ting som avgjør om bildet blir rolig og ryddig. På kurset bruker vi stativ med fluidhode, to eller tre kameraer av samme type, en liten lysmåler og noen lamper som kan dimmes. Resten er rutine.

Jeg underviser i produksjon, og det jeg ser gang på gang, er at deltakerne bruker for mye tid på å velge utstyr og for lite på å bli kjent med det de allerede har. Et kamera du kan fra innsiden gir bedre bilde enn et nytt du ikke har tid til å lære.

Derfor starter modulen om kameravinkler og bildekomposisjon med at hver deltaker tar ut det utstyret bedriften faktisk har, og vi vurderer hva det kan brukes til før noe nytt blir nevnt.

• Stativ med fluidhode gir jevne bevegelser
• Kameraer av samme type gir lik fargegjengivelse
• Lysmåler eller telefonapp for å kontrollere lys

Vi anbefaler at de fleste starter med to kameraer. Det ene står i totalbilde og viser alle deltakerne, det andre tar et halvnært bilde av den som snakker. Med to kameraer kan du klippe mellom vinkler uten at det blir uoversiktlig, og du har alltid et trygt bilde å gå tilbake til.

I øvelsen setter deltakerne opp begge kameraene i det rommet de selv skal bruke. De måler avstanden, justerer høyden til øyehøyde og kontrollerer at kameraene ikke ser hverandre. Det siste glemmes ofte, og det gir et uprofesjonelt preg som er vanskelig å rette opp i etterkant.

Vi går også gjennom hvor mye luft det skal være over hodet i bildet. Litt luft ser naturlig ut, for mye får deltakeren til å se liten ut.

Et tredje kamera gir variasjon, særlig i samtaler med fire deltakere. Det kan stå på tvers og fange to personer samtidig, eller dekke den som leder samtalen. Men tre kameraer betyr også tre ganger så mye å holde styr på, og det krever en operatør som kjenner oppsettet.

Derfor lærer deltakerne å navngi kameraene A, B og C og å skrive en enkel plan for hvilket kamera som dekker hvem. Planen henger synlig i studioet. Under testopptaket sjekker vi at hver kameraoperatør, eller den som styrer bytte, finner riktig vinkel uten å lete.

Vår erfaring er at bedrifter som starter med tre kameraer og ingen plan, ofte går tilbake til to etter et par uker. Planen er det som gjør tre kameraer håndterbare.

• Navngi kameraene A, B og C
• Skriv hvilket kamera som dekker hvem
• Test bytte mellom vinklene før opptak

Lys er det som oftest ødelegger et ellers godt oppsett. Vinduer er den vanligste fienden: sola flytter seg, og et bilde som så fint ut klokken ti, kan være blåaktig og mørkt etter lunsj. På høsten, når lyset skifter raskt, merkes dette ekstra godt.

Vi lærer deltakerne å dekke til vinduer eller å plassere studioet bort fra dem, og å bruke jevne lamper med fast styrke. Med lysmåleren sjekker vi at ansiktene får omtrent samme lys uansett hvor deltakeren sitter ved bordet.

Dessuten stiller vi alle kameraene med manuell hvitbalanse og fast lukkertid. Automatikk justerer seg underveis, og da får du synlige hopp mellom klippene som er umulige å skjule.

Gaffateip er kanskje det mest brukte verktøyet i studioet. Vi markerer stativens plassering på gulvet, stolenes posisjon og hvor kameraene skal peke. Da kan hvem som helst bygge opp studioet på samme måte hver gang, selv om rommet også brukes til møter.

I tillegg bruker vi en liten notatlapp ved hvert kamera med høyde, brennvidde og blenderinnstilling. Den virker nesten for enkel, men den sparer ti minutter hver gang et opptak skal settes opp, og den gjør at en kollega kan overta uten å spørre.

Deltakerne lager sin egen versjon av denne lappen i løpet av kurset og tar den med seg hjem som en del av første-opptak-sjekklisten.

• Teip på gulvet for stativ og stoler
• Notatlapp med innstillinger ved hvert kamera

Alt dette øves i et ekte rom, ikke bare på en tegning. Deltakerne setter opp kameraene, justerer lys, tar et kort testopptak og ser det igjennom sammen med instruktøren. Det er der man oppdager at stativet står i veien for døren eller at lampen gir skygge under haken.

Når testopptaket ser bra ut, noterer vi innstillingene og tar bilde av oppsettet. Det blir referansen for alle fremtidige opptak. Neste gang skal det gå raskt å komme tilbake til nøyaktig samme bilde.

Det er dette jeg synes er mest givende med modulen: at en kommunikasjonsansvarlig som aldri har rørt et kamera, går hjem med et oppsett hun selv har bygget og forstår.