Kameravinkler og lys i høstmørket: slik setter du opp tre kameraer

Mange som har bygget studio i et vanlig kontor, oppdager det samme i oktober: lyset fra vinduet er svakere, lavere og skifter raskere enn i sommer. Et opptak som starter klokken ti og slutter klokken tolv, kan få to helt ulike bilder. Det ser du først i klippingen, og da er det for sent å gjøre noe med det.

Derfor begynner jeg alltid kameraoppsettet med å spørre hvor vinduene står. Står en deltaker med ryggen mot vinduet, blir ansiktet mørkt så snart skyene trekker seg sammen. Står deltakeren vendt mot det, får du hardt sidelys som flytter seg. Begge deler kan løses, men bare hvis du har tenkt gjennom det før du trykker på opptak.

I kurset øver vi på dette i ekte rom, til ulike tider på dagen. Du ser selv hvordan samme sete gir forskjellig bilde klokken ni og klokken ett.

• Noter hvor vinduene står i forhold til hver stol
• Test bildet både ved start og ved slutten av en planlagt økt

Med to kameraer får du ofte et vidt bilde av hele bordet og ett som følger den som snakker. Det fungerer godt for en vert og én gjest, der samtalen går frem og tilbake i et rolig tempo. Oppsettet er enkelt å betjene alene, og det gir få ting å feilsøke underveis.

Tre kameraer gir mer å klippe mellom. Ett vidt bilde, ett på hver side. Det passer for talkshow med flere deltakere eller når verten vil ha reaksjonsbilder. Prisen er at noen må holde oversikt over tre bilder, og at lyset må være like på alle tre. Det siste undervurderes ofte.

Min tommelfingerregel er at du ikke bør legge til et kamera før du mestrer dem du har. Et tredje kamera med ujevn eksponering er verre enn to kameraer som matcher.

Utsnittet bestemmer hvor profesjonelt opptaket virker. Et nært bilde av ansiktet gir intimitet, men tåler lite bevegelse. Et halvtotalt bilde fra midjen og opp gir deltakeren rom til å bruke hendene og lene seg frem uten å forlate bildet.

Sett utsnittet etter den mest livlige deltakeren, ikke den mest stille. Da slipper du å justere midt i en episode. Vær også nøye med hodeplassen: for mye luft over hodet får personen til å se liten ut, for lite gir et klemt inntrykk.

Under øvelsene lar jeg deltakerne se samme samtale i tre ulike utsnitt, slik at de selv kan peke på hvilket som fungerer. Det er mer overbevisende enn noen regel jeg kan gi.

• Halvtotal er et trygt utgangspunkt for de fleste samtaler
• La hodeplassen være lik på alle kameraer

Det mest pålitelige grepet er å la kunstig lys gjøre hovedjobben. Når lampene er sterke nok til å dominere, betyr vinduslyset lite. Trekk gjerne for gardiner eller persienner på samme måte hver gang, slik at rommet oppfører seg likt fra opptak til opptak.

Sett deretter hvitbalanse og eksponering manuelt på alle kameraer. Automatikk reagerer på hver sky og hver hvit skjorte, og du får bilder som flimrer eller skifter farge. Manuelle innstillinger gjør at kameraene ser det samme, og at klippene passer sammen.

Til slutt: bruk samme fargetemperatur på alle lampene. Blander du varme og kalde pærer, får du hudtoner som varierer mellom kameraene, og det er tidkrevende å rette opp etterpå.

• Manuell hvitbalanse og eksponering på alle kameraer
• Samme type lyskilder, ikke en blanding

Et kort testopptak på fem minutter sparer deg for en hel time med problemer. Sett deg selv i stolen til gjesten, se på alle kameraene og kontroller at utsnitt, lys og fokus er slik du ønsker. Gjør det med ekte klær, for mønstrede jakker og skinnende smykker oppfører seg ulikt.

Skriv ned innstillingene du lander på, og ta bilde av oppsettet. Når høstlyset har skiftet til vinterlys om noen uker, har du et sammenligningsgrunnlag og vet hva som må justeres. Det samme gjelder om en kollega overtar opptakene.

Dette er en liten rutine, men den gjør at du gjenkjenner et problem før gjesten er kommet og kaffen er satt frem.

• Test med gjestens faktiske plassering og klær
• Ta bilde av oppsettet og noter innstillingene

Et godt kameraoppsett er et du kan bygge opp igjen på ti minutter. Merk gulvet med teip der stativene står, og noter høyde og vinkel. Da blir det samme bilde hver gang, selv om rommet brukes til andre ting mellom opptakene.

Fortell også operatøren hva som er normalt. Hvis alle kameraer viser omtrent samme hvithet på en grå vegg, er det et tegn på at alt er riktig. Avviker ett, vet vedkommende hvor han eller hun skal lete.

Dette henger sammen med produksjonsplanen din, men det starter med ett enkelt prinsipp: det som kan gjentas, kan delegeres.